Sentrale begreper
Politiske og juridiske begreper innvandring
Det politiske området for innvandring, integrering og inkludering preges av bestemte begreper. Her har vi samlet de mest sentrale, og gitt en dem en kort forklaring. (Kilde: AID)
Asyl
Fristed for personer som er flyktninger i flyktningkonvensjonens forstand. De som får innvilget asyl i Norge får arbeids- og oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse. (Kilde: AID)
Asyl- og flyktningpolitikk
Mål, prinsipper og tiltak for hvordan mennesker på flukt kan sikres beskyttelse og varig løsning. Nasjonalt gjelder det overføring av flyktninger, behandling av søknader om asyl, mottakstilbud for asylsøkere og tilrettelegging for tilbakevending når dette er trygt. (Kilde: AID)
Asylsøker
Person som ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. (Kilde: AID)
Etterkommer
En person som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre. (Kilde: AID)
Flyktning
En person som oppfyller vilkårene for å bli ansett som flyktning etter FNs flyktningkonvensjon eller norsk lov. I Norge får en flyktning asyl. (Kilde: AID)
Ikke-vestlig innvandrerbakgrunn/ikke-vestlige innvandrere
Betegnelse om personer med innvandrerbakgrunn/innvandrere fra Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa. (Kilde: AID)
Innvandrer
En person med to utenlandskfødte foreldre som selv er innvandret til Norge. (Kilde: AID)
Innvandrerbefolkningen
består av personer med to utenlandskfødte foreldre, både de som selv har innvandret til Norge (innvandrere) og de som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre (etterkommere). (Kilde: AID)
Innvandringspolitikk
Mål, prinsipper og tiltak som gjelder regulering av innvandring, utlendingskontroll og retur av personer uten lovlig opphold. Utlendingslovgivningen er det viktigste virkemiddelet i gjennomføringen av innvandringspolitikken. (Kilde: AID)
Integreringspolitikk
Integrering handler om tilrettelegging og tilpassing for at nye innvandrere skal bli inkludert i samfunnet. Målet er å sikre at innvandrere raskest mulig bidrar med sine ressurser i det norske arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og rett og plikt til norskopplæring er viktige tiltak i integreringspolitikken. Rask og god bosetting av flyktninger i kommunene skal danne grunnlag for et aktivt liv i trygge omgivelser. (Kilde: AID)
Inkluderingspolitikk
Regjeringens politikk for å forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i fellesskapet. (Kilde: AID)
Kollektiv beskyttelse
Midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse innvilget til personer i en massefluktsituasjon på kollektivt grunnlag, dvs. etter en gruppevurdering. Regjeringen avgjør når ordningen skal tas i bruk. Ordningen innebærer at asylsøknader stilles i bero i inntil 3 år. Tillatelsene danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse de første tre årene. Det fjerde året danner de grunnlag for bosettingstillatelse, og etter fire år med kollektiv beskyttelse gis det bosettingstillatelse og permanent opphold. Dersom kollektiv beskyttelse oppheves i løpet av denne perioden, kan det søkes om asyl på individuelt grunnlag. (Kilde: AID)
Opphold på humanitært grunnlag
Samlebegrep på flere typer tillatelse til å oppholde seg i Norge, som gis etter en individuell vurdering til personer som ikke fyller kravene for å få asyl. Opphold på humanitært grunnlag gis til personer som har behov for internasjonal beskyttelse eller når andre sterke menneskelige hensyn taler for at de bør få bli i landet. (Kilde: AID)
Overføringsflyktning
Flyktninger som får komme til Norge gjennom et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Etter forslag fra regjeringen fastsetter Stortinget årlige kvoter for hvor mange overføringsflyktninger Norge kan ta imot. (Kilde: AID)
Språklig minoritet/minoritetsspråklig
Brukes beskrivende om alle i Norge som ikke har norsk som morsmål. I forbindelse med enkelte statlige tilskuddsordninger for språkopplæring regnes ikke personer med morsmålene samisk, dansk eller svensk som minoritetsspråklige. (Kilde: AID)
Vestlig innvandrerbakgrunn
Betegnelse om personer med innvandrerbakgrunn fra Norden, Vest-Europa, Nord-Amerika og Oseania. (Kilde: AID)
